torsdag 27. september 2012
Identitet eller ikke identitet
Store deler av livet mitt har Borderlinedemonen styrt denne kroppen, så mye at jeg har problemer med å finne hun som alle sier finnes der inne.
Du må finne deg selv sier de... Men hvor skal jeg lete? Jeg har vært så mange, hvem er den riktige meg da? Take a pic...:
Den flinke, lille, sjenerte jenten: Hun som var flinkest i klassen og alle lærernes farvoritt.
Heksen: Hun som trodde hun kunne lære seg å trylle, som var fascinert av det overnaturlige og brukte grønne linser.
Hippien: den spesielle, tøffe, hun som ikke brydde seg om kritikk.
Musikknerden: Hun som spilte fra morgen til kveld, alt var musikk, skulle bli proff musiker.
Bitchen: Hun som mistet venner, som manipulerte og var spiseforstyrret.
Politikeren: Hun som skrev innlegg i aviser, holdt taler, vervet ungdommer, og var veldig sosial og aktiv.
Den bifile: Hun som festet vilt flere ganger i uken, og sov aldri hjemme.
Gangsteren: Hun som bodde hos kompiser, røykte hasj hele dagen og skulket skolen.
Horen: Hun som hadde sex med alle som ville, blant annet samboeren til bestevenninnen.
Den sexy kjæresten: Hun som endelig var noe.
Hestejenten: Hun som jobbet i stall og ridde hver dag.
Den smarte bimbostudenten: Hun som fikk toppkarakterer og hadde et normalt sosialt studentliv.
Vraket: Hun som ble med farlige menn bak låste dører, lot seg bruke, brukte, var utro, drakk seg i søvn hver dag.
Vraket 2: Hun som prøvde å ta livet sitt og sultet seg i 10 dager på lukket avdeling.
Pendleren: Hun som var verdensvant, ung og spennende, og pendlet med tog flere ganger i måneden, den sexy kjæresten igjen.
Dopvraket: Speedtrynet, pillevraket som låste seg inne og forsvant fra samfunnet.
Den flinke moren: Hun som gjorde alt perfekt og som klarte alt.
Den slitne moren: Hun som vil gjøre alt for sine barn, men ikke har krefter til noe annet.
Så hvem av de er "Meg"? Musikknerden, eller hun som prøvde å være musikknerd? Gangsteren, eller hun som prøvde å være gangster? Hestejenten eller hun som prøvde å være hestejente? Den flinke moren eller hun som prøvde å være flink mor? Og hvem er isåfall hun som prøvde å være alle de her? Var det kanskje bare demonen som latet som, eller er det noen andre der inne? En som jeg ikke har truffet ennå?
lørdag 22. september 2012
Ikke gå
Ikke gå
Du er meg, jeg er deg, du er livet mitt, du er alt.
Jeg kan slå deg, skrike hvor lite du betyr og hvor dum du er,
jeg kan kaste deg på dør når jeg ikke orker deg mer,
men når du starter bilen og jeg ser du blir borte, stopper tiden opp.
Med klump i både mage og hals venter jeg på deg i tåke,
jeg stålsetter meg så jeg kan overse ordene du har spart til meg,
så jeg kan overse de oppgitte, slitne blikkene dine som forteller hvor lei du er
av et liv uten glede og uten en som kan backe DEG opp.
Jeg SKAL høre på deg en gang, men ikke nå... Da skal du se hvor høyt jeg elsker deg
og hvor mye alt du gjør for meg betyr. Men ikke nå, du må holde ut litt til.
Først må jeg være HELT sikker på at du aldri blir borte, at du aldri vil lyge for meg,
at du aldri vil bruke min kjærlighet til deg og mine innrømmelser mot meg.
Først må jeg lære å si de ordene du trenger å høre, og som jeg krever av deg daglig; UNNSKYLD... JEG ELSKER DEG... TAKK....
Snart skal vi starte livet sammen, bare hold ut litt til.
Jeg skal bare hvile litt først. jeg må bare få tenkt litt..
Kom hjem, din dritt, så jeg kan legge meg inntil deg når du sover og late som...
(En av bøkene som er skrevet om Borderline heter "I hate you, don`t leave me")
fredag 21. september 2012
Linedans
Linedans
Vaklende skritt og lett, fort pust, må holde balansen, ikke se ned.
Se frem, ikke rundt, hør pusten, ikke se etter bråket du hører.
Det finnes ikke noe nett der nede, under linen, ingen fast grunn,
der er det bare kaldt, stille, mørkt, der er det bare trykkende smerte..
Linen har flere strenger, smeltet sammen, de er livet, omgivelsene,
byggesteinene du bygger din tilregnelighet på.
Det er ditt sosiale liv, omsorgen du trenger, tryggheten i økonomi og mellommenneskelige forhold, selvbildet... Den viktigste i sentrum er forholdet til de aller nærmeste, mest elskede.
Noen ganger, som oftest daglig, vibrerer det i strengene, for varig stabilitet er ikke noe som eksisterer, mennesker beveger seg, endrer seg, og de rister i tryggheten, i forholdene, i selvbildet, og balansen vipper...
Overvelmet av angst begynner den desperate dansen, den du må danse for å overleve, mens de dirrende strengene treffer nabostrengene og det ikke finnes flere hvilepunkter.
Du hører ikke lenger pusten, du ser ikke lenger frem. Bråket fra livet omringer deg, og fra under deg kommer det kalde vindpustet, og du hører det vonde skriket fra mørket
Du klarer det aldri
Du klarer det aldri
Forlatt og alene
danser sirkusprinsessen rundt
Går i stå på sin line
i et sanseløst sekund
Abonner på:
Kommentarer (Atom)

